VÅRE MEDLEMER

Norges Kristne Råd
Se listen av medlemssamfunn

NYHETSBREV

Nye Norges Kristne Råd
Flyktningenettverket
Global info

Ikkevoldelig beskyttelse og fredsbygging

29.09.2016
Kirkelig Fredsplattform arrangerte seminar og lanserte rapport om ikkevoldelig beskyttelse og fredsbygging 29.sept.

Ledsaging og ubevæpnet sivil beskyttelse (UCP) er en ikkevoldelig respons på voldelig konflikt. Det handler i sin kjerne om at militære og voldelige aktører oppfører seg bedre når det er eksterne observatører til stede. Selve tilstedeværelsen av eksterne har en effekt på aktørene.

Dette var temaet da Kirkelig Fredsplattform arrangerte seminaret «Ikkevoldelig beskyttelse og fredsbygging». Rapporten «Unarmed Civilian Protection. The Methodology and Its Relevance for Norwegian Church-Based Organizations and Their Partners» ble lansert. (Executive Summary kan leses nederst på denne siden.) Den er en presentasjon av Fredsplattformens utforskning av metoden ubevæpnet sivil beskyttelse, hvor ledsaging er et sentralt element. Litt mer om temaet:

  • Aktørene innen ledsaging og ubevæpnet sivil beskyttelse utnytter denne effekten på litt forskjellige måter. Noen vektlegger å legge til rette for dialog og relasjonsbygging. Andre vektlegger solidaritet med de undertrykte, og støtte til dem som kjemper for menneskerettigheter og rettferdighet.
  • Forskningen bak rapporten har inkludert feltbesøk til Nonviolent Peaceforce’s arbeid i Sør-Sudan og Kirkenes Verdensråds ledsagerprogram i Palestina og Israel. Vi har dessuten besøkt/intervjuet Peace Brigades International, SweFOR (Kristna Fredsrørelsen), og Christian Peacemaker Teams.
  • Dette forskningsprosjektet bygger videre på arbeidet som ble gjort i forbindelse med forrige publikasjon om temaet, «En kilde til håp

Rapporten ble presentert av Norges Kristne Råds Tor Kristian Birkeland, som har forfattet rapporten. Deretter responderte Fredrik Heldal, daglig leder i Norges Fredslag, og Petter Lindqvist, oberst, Norwegian Defence International Centre (NODEFIC). (PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken hadde også takket ja til å respondere, men måtte melde forfall grunnet sykdom). Responsene ble fulgt av spørsmål og kommentarer fra salen, moderert av Kristine Hofseth Hovland, daglig leder i Kvekerhjelp.

Responsene:

Fredrik Heldal har selv jobbet innen dette feltet, både for Nonviolent Peaceforce (NP) på Filippinene, og for Peace Brigades International (PBI) i Nepal. Han uttrykte glede over at det rettes oppmerksomhet mot et viktig fredsarbeid, gjennom denne rapporten og dette seminaret. Noen av hans kommentarer var:

  • Rapporten beskriver arbeidsfeltet og de forskjellige bruksområdene på en god måte, men kunne sagt mer om hva lokale konfliktarbeidere kan gjøre, også uten direkte samarbeid med eksterne aktører. Han nevnte et eksempel fra Nonviolent Peaceforce, som hadde analysert situasjonen i Syria og funnet ut at det ikke var noe de, eksterne aktører, kunne gjøre innenfor landegrensene. Men sivilsamfunnsaktører i landet hadde behov for opplæring i ikkevoldelige freds- og beskyttelsesmetoder, og Nonviolent Peaceforce har hentet personer fra sivilsamfunnet ut av landet for å kurse dem.
  • Når det gjelder spørsmålet om å basere seg på frivillige vs. profesjonelle ledsagere, sa han at han hadde stor respekt for filosofien og prinsippene som ligger bak det å basere seg på frivillige. Frivilligheten vitner om sterk solidaritet med folk som lider under vold og undertrykkelse. Likevel mente, basert på hans erfaring fra begge «leire» (PBI og NP) han at det er større behov for profesjonalisering, for å heve både kompetansen blant de som tjenestegjør og den langsiktige kvaliteten på tjenestene.
  • Når det gjelder UCPs egnethet for å fremme Kvinner, fred og sikkerhet-agendaen, etterlyste han mer forskning på hvorvidt strukturene som er satt opp, for eksempel etableringen av lokale kvinneorganisasjoner, er bærekraftige. Vil effektene av dette arbeidet vedvare?
  • Det trengs generelt mer forskning på dette feltet. Bevisene er i dag anekdotiske, og fremmes av aktørene selv. Det trengs forskning som holder akademisk kvalitet for å overbevise bredt om at metodene er effektive.
  • Det kan være hensiktsmessig for aktører som vurderer å øke sin innsats på dette feltet, å se på hvordan de kan støtte aktørene som allerede har etablert et arbeid.

 

Petter Lindqvist har fartstid som leder av FN-styrkene i Sør-Sudan, og har jobbet med tematikken beskyttelse av sivile fra et militært perspektiv. Han har deltatt i et forskningsprosjekt om dette i samarbeid med forskere fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), som har avstedkommet rapporten «Protecting Civilians from Violence. A Threat-Based Approach to Protection of Civilians in UN Peace Operations». Han tok utgangspunkt i sine egne erfaringer fra militærvesenet da han kommenterte på Fredsplattformens rapport. Noen av hans kommentarer:

  • Etter erfaringer med blant annet kirkeledere i Sør-Sudan, har han blitt mer og mer overbevist om nytten av sivile og kirkelederes voldsdempende effekt.
  • Do No Harm er et prinsipp som også militære fredsbevarere burde holde høyt. Uansett hvilke metoder man bruker for å beskytte sivile, er det viktig at konsekvensene av det hele i sum er positive. En lærdom fra ISAF i Afghanistan var at intensjonen om å redusere tap av sivile liv i forbindelse ISAFs operasjoner isolert sett var vellykket; sivile tap som følge av ISAF-operasjoner gikk ned etter en bevisst strategi om dette. Men det totale bildet i konflikten med Taliban var en økning i sivile tap.
  • Ubevæpnet sivil beskyttelse virker, men det er viktig å være klar over at det også er situasjoner hvor UCP ikke vil virke. En oppgave for det fremtidige arbeidet på feltet er å få et klarere bilde av hvilke situasjoner det vil virke i, og hvilke situasjoner det ikke vil virke i.

 

Momenter fra samtalen som fulgte:

  • Det tar lang tid å legge til rette for økt deltakelse i sivilsamfunnet, ikke minst økt deltakelse blant kvinner. Man må bygge relasjoner, nettverk og tillit. Dette tar tid, mye mer tid en finansieringen ofte legger opp til. Det er et problem.
  • I noen kontekster er det en fordel med kirkelig tilknytning, i andre er det ikke det. Kristna Fredsrørelsen opplever at deres kirkelige tilknytning gir dem økt tillit i Latin-Amerika, mens det motsatte er tilfelle hjemme i Sverige. Nonviolent Peaceforce er en sekulær organisasjon, og kunne ikke hatt en kirkelig profil på Mindanao i Filippinene, hvor lokalbefolkningen i hovedsak er muslimer.
  • Kommunikasjon og bruken av sosiale medier er sentralt. Dette er en viktig erfaring fra EAPPI. Evnen til å internasjonalisere det som skjer lokalt er en sentral forklaring på hvorfor eksterne har en voldsdempende effekt. Dette er beskrevet i «En kilde til håp»-rapporten.
  • Langvarig tilstedeværelse gir bedre vilkår for å forstå konteksten og bygge relasjoner. Dette har en konsekvens for kvaliteten på arbeidet.
  • Aktører som skal engasjere seg på dette feltet må være dyktige til å dokumentere resultater, og å vise hva som kreves av oppfølging når personell kommer hjem – inkludert kostnader for dette. Her er det sannsynligvis mye å lære fra militærvesenet, som har rutiner på hvor lenge man kan være ute i en krevende kontekst, og for bearbeiding av eventuelle traumer.

 

Executive Summary - Unarmed Civilian Protection:

Unarmed civilian protection (UCP) is one of the most effective responses there is to one of the greatest, consistent challenges of our time: The killing of civilians in warfare. As opposed to other approaches to reconciliation and peaceful resolution to conflict which indirectly target violence, UCP is directly aimed at stopping violence. Simply through being present, and through using their presence strategically, international civilians deter violence, protect local civilians and support the efforts of the locals to protect themselves and plan for a peaceful future.

The most utilized element of UCP is accompaniment. Results from accompaniment and other UCP methods include significant drops in gender based violence, locally facilitated peace agreements or ceasefires, reduced levels of violence in camps for internally displaced people, reduced levels of humiliation of civilians at military check-points, an increase in children’s access to education, an increase in access to health care, accurate and timely information delivered to key humanitarian actors, and multinational companies pulling out of investments that cause breaches of human rights law.

The main actors in the accompaniment and UCP field of work utilize a variety of means to protect civilians. The means include protective presence, monitoring and documenting, internationalizing local abuse, building relationships with all stakeholders, building and supporting local civic capacities, and facilitating dialogue. Accompaniers and protection officers create spaces where local actors themselves can find the best approaches to peace.

UCP is especially relevant for the Women, Peace and Security (WPS) agenda. If the excruciating needs in conflict-affected areas are to be met, it is time to spend more energy on the women who suffer from violence in conflict contexts. This means that governments need to involve themselves heavily in stimulating, protecting and providing space for civil society. UCP is an effective and efficient approach to achieving this. By its very nature, UCP involves women and supports them in their peace endeavors. UCP addresses all four pillars of the WPS agenda: Prevention, protection, participation, and peacebuilding and recovery. UN Women’s 2015 Global Study specifically mentions UCP as a useful approach to achieving the goals of the WPS agenda.

The need for protecting civilians and for fostering locally owned peace initiatives has not been greater since World War II. Civilians flee in ever greater numbers from conflict areas because they are not safe where they are. Humanitarian organizations should spend more energy on what causes the need for humanitarian aid, and involve themselves in nonviolent methods of increasing the security of civilians. They should do this because they can, and because they have the moral authority to do so as humanitarian actors.

 

Recommendations

 

Recommendations to humanitarian organizations in general and Norwegian church-based organizations in particular:

· Increase the utilization of the methods available to protect civilians from violence in current project contexts.

· Consider setting up a new unit or organization with a specialized mandate for accompaniment and unarmed civilian protection.

· Start a dialogue with your government on funding of these activities.

 

Recommendations to governments in general and the Norwegian government in particular:

· Start budgeting specifically for civil society actors’ accompaniment and unarmed civilian protection.

· Systematize the documentation and strengthen the sharing of best practices of such protection among the actors that have received and currently receive funding.

· Support processes in the UN system that paves the way for increased global investment in accompaniment and unarmed civilian protection.

 

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no