VÅRE MEDLEMER

Norges Kristne Råd
Se listen av medlemssamfunn

NYHETSBREV

Nye Norges Kristne Råd
Flyktningenettverket
Global info

Kovertittkonferansen 2018: Trosidentitet og sannsynlighetsberegninger

27.09.2018
19. september arrangerte vi, i samarbeid med NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere, Stefanusalliansen og Den norske kirke, Konvertittkonferansen 2018: Tro, håp og forfølgelse ett år etter.

Ett år har gått siden rapporten «Tro, håp og forfølgelse II» ble lansert. I denne ble det rettet kritikk mot myndighetenes risikovurdering ved retur av konvertitter, og samtidig foreslått syv tiltak for å bedre praksis i Norge. Bakgrunnen for konferansen, var at vi ønsket å se om noe har endret seg i norske myndigheters behandling av iranske konvertitter. Seminaret belyste sentrale tema som troverdighet, landinformasjon, diskresjonskrav og gjeldende metodikk fra myndighetenes side, og her følger en kort oppsummering av innledningene og debatten.

 

UNE er glad for kirkelig engasjement

UNEs representant, Ketil Larsen, avdelingsdirektør i avdeling for prosedyre og faglig støtte, holdt et innlegg om norsk praksis i konvertittsaker. Han innledet med å si at UNE er glad for kirkelig engasjement i konvertittsaker. Videre fortalte han om hvordan UNE, som er uavhengig av UDI og politiske myndigheter, vurderer sannsynlighet i konvertering, og presiserte at "er vi i tvil, legger vi konvertering til grunn". De ser etter ytre tegn til konvertering, og om konvertitten har gjennomgått grundig trosopplæring. En del av vurderingen er om kandidaten oppleves troverdig, om svarene er sammenhengende og engasjerte, og om faren for forfølgelse ved retur til Iran er reell. I motsetning til afghanere, hvor vurderingen er at alle risikerer forfølgelse og som dermed får innvilget asyl, blir iranere vurdert individuelt.

 

Konvertitter som er åpne om sin tro i Iran er svært utsatte. Likevel får ikke alle innvilget asyl. Forfølgelse blir i denne sammenheng definert som alvorlig krenkelse, ikke restriksjoner, noe som betyr at det at man ikke kan gå til en kirke, men må benytte husmenigheter ikke anses som en alvorlig krenkelse, selv om det er et brudd på trosfriheten. UNE hevder at de ikke opererer med krav til diskresjon, og at "dersom det er sannsynlig at konvertitten vil utføre aktiviteter som kan føre til forfølgelse, innvilges asyl"

                          

 

Nye retningslinjer i UDI

Representanten fra UDI, Linn Krane, fortalte at de har nye retningslinjer for konvertittintervjuer basert på internasjonalt anerkjente intervjumetoder. Asylintervjuet er definert som en formålsstyrt samtale hvor den frie forklaringen står sentralt. Krane hevdet at konverteringssaker er noe av det vanskeligste de jobber med, og at kvaliteten på informasjon synker jo mer lukkede eller ledende spørsmålene er. UDI skriver nå retningslinjer, spesielt om behovet for forkunnskap og hvordan ta hensyn til individuelle variasjoner.

 

Den nye håndboken fra UNHCR, som UDIs nye retningslinjer langt på vei er i tråd med, går bort fra at man må ha dokumenter for å bevise alle ledd i forklaringen man avgir. Det legges mer ansvar på staten til å hente inn ekspertuttalelser som en del av materialet som utgjør grunnlaget for å vurdere innvilgelse av asyl. Vladimiras Siniovas, UNHCR Legal Officer i Litauen, Judicial Engagement Coordinator og tidligere medlem av European Commission’s Asylum Team, forklarte hvorfor det i denne sammenheng er relevant å vite noe om hva vi kan forvente av et menneske og hvordan vi vurderer troverdighet. I hvilken grad ville du vært i stand til å avgi en korrekt forklaring av hva du gjorde på en gitt dato for flere år siden?

 

 

Trosidentitet er grunnleggende for vår identitet

I sin respons, stilte Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS Norsk organisasjon for asylsøkere, spørsmål ved hvordan dette norsk praksis faktisk fungerer. Han pekte på at UNE foretar en konkret troverdighetsvurdering av søkerens trosidentitet, og denne gir utslag i trosaktivitet. Han var svært kritisk til det han oppfattet som diskresjonskrav, og hevdet at det å ha spekulative vurderinger av hvordan man skal oppføre seg ved eventuell retur, ikke holder. Trosidentitet er grunnleggende for identitet, og ifølge Amnesty kan ingen leve åpent som konvertitter i Iran. Det ble også vist til underrapportering på arrestasjoner i Iran.

 

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen representerte Bispemøtet i Den norske kirke, og var invitert for å si noe om kirkenes syn på praksis i konvertittsaker. Han understreket at den sosiokulturelle konteksten er viktig, og at i Norge har vi i alle fall to: forvaltningen eller jussens kontekst og menighetenes kontekst. Tett knyttet til dette, er spørsmål om språk og begrepsbruk. Hvis en ikke, som konvertitt, kjenner seg igjen i språket, hvordan skal man da uttrykke sin tro? Burde saksbehandlerne lært seg de kristne begrepene, slik at de for eksempel ikke bruker begrepet konvertitt, men noe som kanskje er mer gjenkjennelig som å spørre om kandidaten er "omvendt" eller har "fått Jesus i hjertet"? Jørgensen hevdet at det ofte ser ut til at det er intervjueren som ikke forstår heller enn motsatt.

 

Videre problematiserte Jørgensen at det ofte blir stilt spørsmål ved om noen virkelig har konvertert eller om det er et ledd i forsøket på å få innvilget asyl. Når blir man omvendt, spurte Jørgensen. Jo, det skjer ofte når man er i krisesituasjoner, som for eksempel når man risikerer å bli sendt ut av landet – og nettopp dette kan oppfattes mistenkelig.

 

 

Problematiserte sannsynlighetsberegninger

Et av de sentrale diskusjonstemaene på konferansen, var UNEs vurderinger av om en som hevder å ha konvertert står i reell fare dersom han eller hun sendes tilbake til Iran. Både Martinsen og Jørgensen pekte på at det er fare for at man i vurderingen av en kandidat tar utgangspunkt i stereotypier av hva man tenker en kristen er. Ettersom religion er identitet heller enn aktivitet, er det vanskelig å ta utgangspunkt i hvordan kandidaten opptrer og kan tenkes å opptre fremover. Noen har kanskje fått et nettverk i en norsk menighet, og Jørgensen understreket at det er viktig å lytte til menighetenes erfaringer, samtidig som det er "helt meningsløst å prøve å sannsynlighetsberegne hvordan en konvertitt vil opptre» ved eventuell utsendelse fra Norge. Han hevdet også at diskresjonskravet oppleves høyst normativt.

 

 

Situasjonen for iranske konvertitter

Med på konferansen var også to iranske konvertitter som fortalte om hvordan situasjonen er i Iran.  Mansour Borji, pastor og menneskehetsaktivist, problematiserte oppfordringen til å skjule troen eller å holde den til det private. Han fortalte om hvordan iranske myndigheter prøver å gjøre situasjonen for kristne iranere så vanskelig som mulig, blant annet gjennom å legge strenge begrensninger på bruken av persisk språk i gudstjenester og materiell. Fengselsstraffen for konvertitter begynner på 10 år, og Borji oppfordret til å insistere på fulle rettigheter for alle kristne og andre religiøse i Iran. Som han sa; Vi kan ikke kreve at de lever i skjul.

 

Rob Duncan, Regional Manager for Iran and Turkey i organisasjonen Middle East Concern (MEC), fortalte at det finnes et rammeverk for trosfrihet i Iran, men at minoriteter blir nektet denne rettigheten. Kristne konvertitter er en økende og svært sammensatt gruppe som opplever ulike typer krysspress og undertrykkelse. Noen blir presset av familie, noen opplever at muslimske ektefeller blir presset av sin familie til å skille seg fra konvertitten, noen opplever samfunnsmessig press som diskriminering i utdannelse og arbeidssituasjon. Kristne har ingen samlingsfrihet, og evangelisering er ansett som en forbrytelse mot staten og dermed straffbart. Den økende graden av forfølgelse de utsettes for består av trusler, overvåkning, jevnlige avhør og telefonsamtaler, arrestasjoner, og avhør med fysisk og psykisk misbruk. Dersom noen blir fengslet, er kravene til utbetaling enorme, noe som har store økonomiske konsekvenser for familie og omgangskrets. Noen blir også dømt til eksil, eller på andre måter tvunget til å forlate landet.

 

 

 

Du kan lese rapporten Tro, håp og forfølgelse ll her.

Videoopptak fra konferansen finnes på NOAS' Facebooksider.

Design by InBusiness | Powered by i-tools.no